En hydrogentank er et “batteri”. En tank med naturgass er et “batteri”. En tank med propan/butan er et “batteri”. En bensin/oljetank er et “batteri”.
Dagens kjemiske batterier er dyre og dårlige og inneholder lite energi pr kg batteri. Hva skjer når el-bilens batteri må skiftes? Et batteri til en Tesla (90 kw/t) koster cirka 400 000 kr, den virkelige kostnaden ved elbiler kommer frem når man innregner prisen på nye batterier.
Med dagens beste kjemiske batterier er el bilen en dum vits som vil koste Norge flere hundre milliarder før fjollene på Stortinget setter punktum for galskapen. Hvor lenge skal Stortinget leke politikk med våre skattepenger? Burde ikke Stortinget jobbe til våres beste? Hydrokarboner vil sannsynligvis fortsette å være verdens mest brukte “batteri”.
Verden er på vei mot lønnsom utnyttelse av sol og vindenergi. Skal disse energiformer tjene oss vel, da må vi finne gode og billige løsninger for lagring av energi. Her kan vi se på 5 hovedformer for lagring av energi,(både stasjonært og mobilt).
Vann lagret i høytliggende magasiner. Sol og vindenergi kan enkelt og billig lagres ved å pumpe vann opp til et høyere nivå, for siden å slippes ned når energien behøves. Økonomisk brukbart i områder med store høydeforskjeller fra naturens side. Når solenergien kan oppsamles billig nok, vil dette bli lønnsomt. I dag er totalprisen på levert energi noe høy.
Trykkluft lagret i store underjordiske grotter. Dette er kun praktisk økonomisk i nærheten av nedlagte gruver/naturlige grotter. Metoden er i bruk mange steder i verden, blant annet i USA.
Hydrogen (H). 1 kilo Hydrogen tilsvarer cirka 3 kilo hydrokarboner (bensin, diesel, olje eller gass). Raketter og romferger bruker hydrogen og oksygen som drivstoff. Hydrogen er en tynn gass, og må lagres flytende. For å oppnå flytende form må temperaturen senkes under minus -196 grader C eller ved meget høyt trykk. Dette er dyrt, og også meget farlig. (ekstremt stor fare for eksplosjon ved ulykker). Hydrogen kan brukes som batteri både stasjonært og mobilt. Men det vil alltid være relativt dyrt (uøkonomisk) å lagre hydrogen.
Kjemisk/elektriske batterier. Slike batterier har vært i bruk siden 1800 tallet. Det mest kjente er det bly baserte batteriet du bruker i din bil. Nikkel/kadmium og litium/ion baserte batterier er av nyere dato, og kan lagre mer energi pr kilo batteri. Men de er for dyre til å være økonomisk lønnsomme i stor skala. De brukes i dag lønnsomt i mobiltelefoner og datamaskiner. Men i biler er de for dyre. De er laget av grunnstoffer som det finnes lite av på jorden, derfor er dette ikke løsningen for drift av biler og for stasjonær lagring av energi i stor skala. Nye batterier basert på karbon(C) og jern (FE) er under utvikling. Kombinert med nanoteknologi kan dette i fremtiden gi billige batterier som tåler rask ladning og utladning med lavt energitap. I dag finnes det 180 000 el biler i verden av en total bilpark på 900 000 000. Det vil si cirka 0,02 % el biler. Dagens el biler er morsomme og må sees på som forskningsobjekter under utvikling. El-bilen blir dessverre misbrukt av en del politikere som desperat ønsker å være miljøvennlige. I dag har el-bilen lite å si for såkalt «miljø».
Hydrokarboner, i flytende form (bensin, diesel, olje), og i form av gass. Dette er i dag verdens mest brukte batteri. Enkelt og billig å lagre, mye energi pr kilo, lav risiko. Egner seg meget godt både til stasjonær og mobilt bruk. Den viktigste fordel er at verden har systemer og logistikk ferdig utbygget for bruk av hydrokarboner i gass og flytende form. Vi trenger ikke oppfinne hjulet på nytt. Solen bestråler jorden med cirka 13 000 ganger mer energi enn vi bruker. Når denne energien blir billig nok, da vil vi produsere hydrokarboner fra hav-vann. Solen leverer energien, og vi omformer denne energien til hydrokarboner, i gass eller flytende form. Da er verdens energi problem løst. I hav-vann finnes det 50 ganger mer CO2 enn i luften (Henrys lov). CO2 fra hav-vann spaltes og vi får karbon (C). Så spalter vi vann og får Hydrogen (H). Da kan vi lage de hydrokarboner vi ønsker i ubegrensede mengder. Man kan lage syntetiske hydrokarboner på mange måter, utviklingen går her raskt. Hvis Pentagon sier ja, da vil Amerikanske hangarskip lage jet fuel om bord om 5 år. Prosessen er i dag dyrere enn fossile hydrokarboner, på sikt vil prisen falle. Hangarskip bryr seg ikke om kostnader, de vil bare være uavhengige av bunkring. Hydrokarboner vil også bli fremstilt via alger/bakterier som omdanner sollyset. Tiden vil vise hvilke metoder som blir billigst. Det er meget mulig hydrokarboner vil fortsette å være verdens mest brukte batteri. Derfor er det ufornuftig av Norge å forby bruk av olje til oppvarming fra 2020. Oljetanker er et trygt og godt “batteri” og er viktige i beredskapssammenheng.
Konklusjon.
Verden har enorme reserver av billig natur-gass, og dette er et ypperlig drivstoff for stempelmotoren. De neste ti-år vil gass ta mye større markedsandeler som drivstoff. Etter hvert som hydrokarboner laget av mennesker blir billigere, vil en innfasing av slike «kunstige» hydrokarboner ta andeler av drivstoffmarkedet. Men, hvis kjemisk/elektriske batterier blir like billige som en bensintank og inneholder like mye energi pr vektenhet, da vil den rene el bilen bli en suksess. El bilen tapte for 100 år siden, og kan tape igjen. En sannsynlig løsning er hybriddrift, der “batteriet” fortsatt er hydrokarboner, men med el drift ved “småkjøring”. Da kan stempelmotoren, når den går, arbeide i sitt mest effektive turtallsområde.
Les gjerne følgende skriv, som vil gi god informasjon om miljø og CO2. “CO2=Global oppvarming? Moderne tids største bløff.”
Vennlig Hilsen Per Øivind Næss. 01-08-2013.
www.EtBedreNorge.no